Banen
var opprinnelig en grusbane, men fikk i 1997 kunstgress. En tommelfingerregel
for levetiden for kunstgressbaner er ti år, så fremt den bare brukes i
sommerhalvåret. Brukes banen om vinteren også regnes hvert år som tre bruksår.
Dælenenga
er en av landets desidert mest brukte baner, og har alltid vært forsøkt holdt
oppe om vinteren. Utover 2000-tallet var dermed banen fullstendig nedslitt.
Kunstgresset var nesten borte og den grønne filten som var igjen blei omtalt
som "malt asfalt".
Hva
dette gjorde med spillernes knær og rygg over tid vil vi helst ikke tenke på,
men å få nytt dekke er ikke så enkelt. Alle slike investeringer må kjempes for,
og selv om vi flere år var inne på prioritert liste, blei det av ulike årsaker
ikke vi som blei prioritert (Se kilde 2, red)
At Oslo
kommune akkurat på denne tiden brukte hundrevis av idrettsmilioner på å bygge
om Holmekollen er det flere som har ment var en direkte årsak til at det blei
etterslep på breddeanlegg.
Men
engasjerte mennesker i Grüner maste og maste. Bydelsutvalget var på vår side og
så behov for oppgradering som "prekært" og Idrettens samarbeidsutvalg
(ISU) i bydelen likeså. Og, endelig, høsten 2009 blei det satt av penger til
nytt dekke på Dælenenga. Vi skulle få nytt kunstgress med varmekabler i 2010!
Det blei
satt i gang utredning mht undervarme og type dekke. Særlig valg av type
undervarme tok tid. Og leverandør skulle velges gjennom anbud. Men utredning og
valg av leverandør tok alt for lang tid - uansett hvor mange e-poster som blei
sendt og telefoner som blei tatt fra Grüners side. Da høsten kom hadde enda
ikke Oslo kommune valgt løsning. Det blei ikke nytt dekke i 2010.
Utover
vinteren fortsatte arbeidet med utredning og masing på progresjon. Grüner
ønsket at anleggsperioden skulle være unnagjort før seriestart. Vi ville
riktignok miste banen under sesongoppkjøringen, men det var likevel bedre enn
at vi ikke hadde bane i selve serien. Først mente "alle" at
fjernvarme var best. Men så kom det en nederlandsk aktør på banen og presenterte
et konsept med IR-oppvarming vha strømkabler. Fordelen var at både bygge- og
driftskostnadene var mye mindre enn for tradisjonelle løsning. Og
anleggsperioden blei anslått til bare seks uker. Både Grüner og Oslo kommune
gikk inn for denne løsningen. Og da kunne vi bli ferdig til seriestart!
Men slik
gikk det ikke.
1. mai
2011 var det omorganisering i Oslo kommune. Friluftsetaten, Idrettsetaten,
Samferdselsetaten, Trafikketaten og Enøketaten ble til Bymiljøetaten. Om dette
medførte usikkerhet intern mht hvem som hadde ansvaret for Dælenenga vites
ikke, men det varte og rakk før det første spadetaket blei tatt.
Sesongoppkjøringen
gikk som vanlig (på "malt asfalt"), og da vi endelig fikk bekreftet
arbeidstart var det i siste halvdel av mai! Dermed så det ut til at Oslo
kommune hadde klart å legge anleggsperioden til de seks mest aktive ukene av
året, der bl.a den årlige fotballskolen vår gikk fløyten.
En trøst
var at banen dermed skulle være ferdig i god tid før høstsesongen. Vi kunne ha
fotballskole på slutten av sommerferien i stedet for, og de lagene som skulle
delta i f.eks Norway Cup kunne ha oppkjøring på ny bane.
Slik
gikk det ikke.
Arbeidet
startet riktignok i slutten av mai, men når sommerferien nærmet seg begynte
aktivitetene på anleggsområdet å dale. I lange perioder av sommerferien tuslet
det rundt én eller to personer rundt på anlegget og Grüner begynte å bekymre
seg for høstsesongen. Vi fikk ingen fotballskole og ingen oppkjøring til
høstsesongen på eget gress. Og Oslo Fotballkrets begynte å flytte alle Grüners
hjemmekamper for høstsesongen til ymse baner rundt om i byen.
Tidlig i
september så det imidlertid ut til at banen nærmet seg ferdig, og det blei
invitert til åpningsfest 11. september.
Den fikk
vi ikke.
Tre
dager før festen fikk vi beskjed om at entreprenøren ikke kunne sluttføre
arbeidet fordi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde beslaglagt de mange
tonnene med gummikuler som skulle spres oppå kunstgresset (Se kilder 3 og 4,
red).
Kanskje
en forståelig reaksjon etter den tragiske hendelsen en og en halv måned
tidligere, men dette var noe Grüner virkelig ikke trengte.
Det gikk
enda noen uker, så kom gummikulene og banen blei sluttført. Grünerlag kunne
endelig spille de aller siste kampene i sesongen på nytt kunstgress.
Banen
var ferdig, og alt var bra? Dessverre.
Oslo
kommune ville selvfølgelig ikke formelt overta anlegget før undervarmen var
skikkelig testet. Dermed startet et nytt kapittel for Dælenenga.
Det var
planlagt at strømmen til undervarmen skulle tas fra Grünerhallen. Her var det
allerede en solid strømforskyning til hallens isanlegg. Nå viste det seg at når
hallen kjørte eget isanlegg var det ikke strøm nok til å samtidig ha på
undervarmen på banen. Sikringen gikk!
Vi
forsøkte å samarbeid som best vi kunne med Grüner hockey ved at strømmen bare
stod på til faste tider, at Hockey'en kunne slå av banen vår når de trengte
ekstra strøm til eget anlegg osv. Resultatet var at vi bare hadde en svak lunk
på banen hele vinteren 2011/2012. Og det holder bare ikke i vinterlandet Norge.
Noe som
gjorde situasjonen verre var at vi hadde leid ut banen til andre lag for å
avhjelpe de ekstra kostnadene som fulgte med. Før omleggingen av Dælenenga
hadde Grüner en driftsavtale med Oslo kommune der vi fikk 70 000,- for å drifte
anlegget. Når vi fikk nytt dekke og varmekabler forsvant denne driftsavtalen. I
steden fikk vi en ny avtale der vi skulle betale 15 000,- til kommunen for
flomlyset og dekke alle eventuelle strømregninger selv (som kan beløpe seg opp
til flere hundre tusen per år i et vanlig driftsår). Antakelig fordi Oslo
kommune mener at en bane med undervarme er så attraktivt at man kan finansiere
en del av driften gjennom utleie - noe vi også startet med. I tillegg skulle vi
selv stå for utstyr til brøyting og "slodding" av banen (her kom
Bydelen inn som reddende engel og bevilget 250 000,- til ny traktor! Hatten
av!).
Oslo
kommune hadde ingen skrupler med å innføre de nye økonomiske rammebetingelsene
- uansett om varmekablene virket eller ikke. At Oslo kommune selv ikke ville
godkjenne banen som feridg i forhold til entreprenøren syntes Oslo kommune
tydeligvis var irrelevant. Altså netto endring for Grüner på minus 85 000,- per
år. Men man kan ikke ta særlig leie av eksterne lag når banen er frossen...
Utover
vinteren gikk det mange e-poster og telefoner mellom Grüner og Oslo kommune.
Konklusjonen var ganske fort at vi måtte ha egen strømforskyning. Det blei også
påpekt at dette kunne ganske enkelt gjøres fra en nærliggende trafostasjon ved
Schleppegrellgata, bare 20 meter fra anlegget. Et par ukers arbeid fikk vi
vite. Altså kunne dette løses ganske greit. Trodde vi.
Oslo
kommune klart selvfølgelig ikke å få kjørt gjennom noen løsning i løpet av
vinteren. Og da våren kom slapp de prosjektet helt. Grüner hadde nok med helt
andre ting, men da sommeren 2012 hadde godt uten at vi hørte noe begynte vi å
mase på nytt. Det skulle jo bare to ukers arbeid til, så vi hadde fremdeles
veldig god tid før vinteren satte inn.
Trodde
vi.
Det er
Hafslund som er "sjefen" for strømmen, og Infratek som har monopol på
å koble til trafostasjoner. De har krav om strømmåler, beskyttelse av ledninger
o.l. De setter ikke opp farten på saksbehandlingen selv om formålet med
strømmen er å smelte is om vinteren. Snarere tvert om. Uten noen form for påtrykk fra Oslo kommune
begynte prosjektet å dra ut. Grüner hadde begynt å leie ut banen for vinteren,
og begynte nå å svette med tanke på én vinter til med redusert strøm.
Og
vinteren kom. Kald. Med mye snø.
Intermezzo
Det bor
veldig mange mennesker i nærheten av Dælenenga. Fotballforbundets egne tall
indikerer at Dælenenga er den fotballbanen i Norge som det er flest mennesker
som sogner til (dvs som ikke har en nærmere bane). Vi har altså et skrikende
behov for mer banekapasitet. Gleden var derfor stor da det nesten samtidig som
at pengene til nytt dekke på Dælenenga blei bevilget også blei bevilget penger
til en liten fotballbane i Møllaparken som Grüner skulle disponere. Også dette
prosjektet gikk med sneglefart, men tidlig høsten 2011 hadde vi en liten
fotballbane til rådighet. Den er for liten til 7er-fotball, mangler lys og
undervarme, men er en veldig kjærkommen avlastningsbane i den snøfrie og lyse
delen av året. Ett år etter at Møllaparken var tatt i bruk så byråden for miljø
og samferdsel sitt snitt til å sole seg i glansen av hvor mye kommunen gjorde
for barn- og unge i Oslo indre øst (det blei satt opp lys på Møllaparken ett år
etter at banen blei ferdig). De ville ha en formell åpning av banen med
byråden, invitert presse og kulturelt innslag (som Grüner skulle stå for).
Byråden fikk jo ikke noen åpningsfest for Dælenenga. Med manglende strøm på
Dælenenga som førsteprioritet var Grüner lite villig til å stille opp på et
slikt arrangement, og det blei ingen åpningsseremoni. Det ironiske er at på den
dagen byråden skulle ha kommet var både Dælenenga og Møllaparken nedsnødd.
Og
Dælenenga? Der er det fremdeles ikke nok strøm i kablene. To år etter at banen
skulle vært ferdig. Vi trodde at dette skulle blitt fikset i forrige uke - da
hadde et firma fått i oppdrag å gjennomføre jobben. Men så blei det utsatt
igjen - denne gangen fordi det var uenighet om hvordan kablene skulle legges.
Og vi
har trodd og håpet så mange ganger tidligere at nå tør vi ikke spå når varmen
slås på.
At
kommunen, etter å ha brukt mange millioner på selve anlegget, ikke klarer å
fikse en enkel strømforsyning i løpet av to år, og tillater at en slik
investering dermed ikke kan tas i bruk, er i seg selv bemerkelsesverdig. At
dette i særlig grad går ut over barn og unge i et område som nesten ikke har
andre fritidstilbud er ekstra leit. Grüner Fotball IL har vokst år for år i
samme periode, så behovet er bare mer og mer prekært
At dette
tærer på de mange engasjerte frivillige i idrettsmiljøet for barn og ungdom i
bydelen vår er også sikkert. Det har gått med, bokstavlig talt, tusenvis av
ubetalte timer til å mase på Oslo kommune, diskutere nødløsninger, imøtekomme
sure leietakere og frustrerte foreldretrenere og avhjelpe situasjonen som best
vi kan. Timer som vi så gjerne skulle brukt på helt andre ting.
Artikkelen
er trykket med tillatelse av Grüner fotball.