På vei mot Sola
05.05.2019
Etter et realt slag i trynet mot storlaget Nardo var det tid for tur igjen.
(Tenk å tape mot et lag som slutter på hvor et sted diareen samles)

Denne gangen var det hardsatsende og opprykksfavoritt Egersunds IK som sto for tur. 

Heldigvis er dette en av de korteste turene i år. Nesten lokalderby faktisk. Bare 86 mil.
Denne gangen skulle jeg heldigvis slippe å dra alene på tur.

Monica, Ole, Mini-Hjælm og meg på tur.

Vi møttes på ferjekaia i Moss 06.30
Vi måtte oppgradere til en større bil denne gangen. En Mazda `98 modell. Flaks at vi hadde med Ole. For han er NAVer, så han hadde mest overskudd til å kjøre. Men han orka ikke gå opp trappa til kafeen på ferja, så vi måtte bli på bildekk.

Turen gikk radig. Kan også bekrefte at Siv Jensen ikke hadde holdt løftet sitt på denne vegen heller. 
Ut ifra Maps hadde vi cirka en times margin å gå på. Så vi rakk bare et par kaffe- og dritestopp på veien. 

Tiden ble for det meste brukt til å preke om den ræva kampen mot Nardo og bekymring til denne kampen. Ole skulle høre på «syremusikk» hele jævla veien. Hele bilen joina kretsmesterskapet i tipping. Da starta en ny diskusjon. Det er jo registrert at alle i «Den siste bookmaker» uttaler Coolbet som Kulbet. I bilen ble vi enige om at alle ansatte i Coolbet sier feil!

Framme i Egersund. En fin, liten by. Selvfølgelig er det kina og bab her. Vi gikk for bab. På veien gikk vi forbi en Leeds-pub og en kar ropte på oss. Ole kjente han fra «jobben». 
-Eg e Viking supporter, men EIK når Viking spela borte. Bli med inn.
Kjære vene. Takk, men nei takk.   

På stadion. 
Vi valgte sitte-tribunen. Det tok ikke lang tid før det kom en haug av kids med rar dialekt som skulle sitte rundt oss. Kampen i gang, og før 5 minutter var spilt løp ei lita jente bort til vakta for å klage på oss. Egentlig meg da. Vakta kommer bort og ber meg slutte å rope. Det er tross alt barn her som får vondt i øra. Resulterer det i at jeg roper mindre eller MER og ENDA høyere tror du?!? 

Kan si det sånn at etter 20 min så satt det ikke en unge i nærheten. 


På banen ble Moss TOTALT overkjørt. Bare en strålende Gundersen (keeperen) holdt oss inne i kampen. 0-0 til pause. Det sa vi takk for. 
I 2. omgang er ikke hjemmelaget så gira og slepper et hardtarbeidende mosselag inn i kampen.
Det skulle dem ikke gjort. Vi tar de sjansene vi får og setter 1-0 ved Rene Elshaug. 

Det klarer vi å ri inn. Litt flaks skal sies. Heldigvis var assistentdommeren litt for treg til å se at ballen var gyllen penislengde over streken ved en anledning, og dommeren lukket øya når Rene handset innafor feltet. 



Etter «vågen» bar det tilbake til Mazdaen til Ole. Han lurte på om noen andre kunne kjøre. Siden det ble konkludert med at han hadde fri fra «jobb» i morra, måtte han se seg pent nødt til å kjøre. Monica blir veldig yr hvis vi kan si det sånn etter en seier. Så hun beordret oss til å stoppe på «Trollpikken»

Så etter en liten gåtur og en «pikk» på 4 meter så vi oss (mest Monica) seg fornøyd med dagens økt. Vi hadde tross alt verdens vakreste båttur å rekke. Den rakk vi med god margin og 22.45 var vi hjemme i Østfolds vakreste by. Nok en gang med 3 poeng i bagasjen. 
Kan vi ikke bare spille alle kamper borte? Da er vi i CL før Ari Behn rekker å si påfugl!

#Elskenkæll